Fremtid sikkert i to år til

Nå er det jammen ta på tide å skrive noe positivt i Det Ustabile Hjørnet.

Jeg fikk nemlig en glad melding da jeg kom hjem i helgen. Her var jeg forberedt på skikkelig stress med å lage konstymer til ståkuka og gjøre færdig russebokse og skrive navnet på lua. Da jeg kom hjem lå det et brev og ventet på meg.

Jeg kom da hjem sent på kvelde, rundt kvart på 12 og var derfor rimelig trøtt og spiste bare og la meg. Mamma sa ingen ting om brevet. Så stod jeg opp i ti tiden neste dag og satt meg for å prate med mamma og pappa. Midt i samtalen sier pappa noe som "åja, du må jo gi henne brevet, hun fikk jo brev her i uken". Så får jeg da ett brev.

Brevet ligger i en plastmappe med et omslag med grafisk design og teksten "Velkommen som student". Jeg registrerte ikke helt hva som stod der i og med at jeg nettopp var våknet og var ganske "slow" for å si det sånn. Så jeg åpner omslaget og som emne på brevet står det med fet skriv "GRATTULERER!". Videre sier brevet som så "vi har gleden av å tilby det plas...osv.".

Min reaksjon mer eller mindre var stilhet, men i hodet suste det ting som "wowowowowow!!1!", "hjelp, jeg skal til trondheim" og "Herregudjegkominomgdethaddejegikketrudd!".

Så ja, jeg har kommet inn på Norges Kreative Fagskole avd Trondheim, på linjen interiør.

Jeg tror det skal bli godt med et nytt miljø og det å komme mer for seg selv. Trondheim er en utrolig fin by som jeg trivdes godt i da jeg var det og besøkte søstren min i høstferien. Jeg må bare la være å tenke på alle beskymmringene og se fremover, og tenke dette er en ny utfordring jeg skal mestre.

Jeg gleder meg sinnsykt!

Og ja, den engelske bloggen oppdateres støtt og stadig, og mildt sagt mye oftere en denne.

Arrogante lille Synnøve

Jeg må si jeg selv er en utakknemmelig drittunge av og til. Kan ikke noe for det, bare er sånn x3
Jeg følte bare for å rakke ned på meg selv akkurat nå. og da kan jeg starte med hvor sjeldent jeg faktisk husker bursdager! Grusom elendig på å huske sånt. Nylig glemte jeg en god venninne's bursdag. Jeg burde skamme meg....

Jeg skjønner det ikke, når det gjelder tall så er jeg som regel ganske god til å huske. Leser jeg et årstall hvor det skjedde noe spesielt som jeg burde huske til en prøve evnt. så sitter det som et klister. Hvorfor klarer jeg da ikke å huske bursdagsdatoer som man skal huske hvert år? Det kan da ikke være så forbanna vanskelig?

Vel, helt ærlig er det like før jeg glemmer min egen bursdag, hadde det bare ikke vært for at det er 17 mai så hadde jeg nokk gjort det. TRO MEG O_____O

Så er det en annen ting med meg selv: Hvist du spør meg om noe jeg vet du vet, eller noe som jeg har fortalt deg før, så kan du regne med at jeg blir rimelig irritert. Jeg hater å måtte fortelle noen flere ganger. Jeg blir også irritert hvist du forteller meg noe du allerede har fortalt meg, når det gjelder viktige ting og ting som skal gjøres. Og jeg irriterer meg grusomt over folk når de ikke fullfører setningen de har startet på.

Jeg gidder heller ikke svare folk når unødvendige ting blir sagt. Hvist jeg har sagt du kan ta potetgull og du sier "kan jeg ta?" etter en stund, kan du regne med at det kommer ikke noe svar.
Samme gjelder hvist du sier "jeg drar", og jeg VET at du skal ut og hvor du skal. Null svar.

Jeg har også en tendens til å so "hmm" og "mhm" hvist jeg ikke er pratsom, eller foretrekker å være alene akkurat da. Jeg kan ikke telle på fingrene hvor mange ganger jeg har gjort det med folk uten å få dårlig samvittighet. Ulempen er bare at folk tror jeg er sint. Jeg gidder rett og slett ikke å si at jeg ikke er interessert i å prate akkurat nå.

Dette er ting jeg ofte ønsker jeg ikke gjorde, eller kunne endre på.
Men lille arrogante Synnøve er bare slik. Og jeg håper folk som kjenner meg hvet dette.
Nå er det nokk nedrakking på meg selv